Filmanmeldelse: Kongens nei

“Kongens Nei” er muligens den mest etterlengtede norske filmen siden “Max Manus” Og med det kommer det noen forventninger. Klarer filmen å oppfylle de?

“Kongens Nei” er en film av Erik Poppe som tidligere har laget filmer som “Hawaii Oslo” og “Tusen ganger god natt.” Man kan si at dette er poppes første virkelig store produksjon og jeg kan med hånda på hjertet si at han gjorde en fantastisk jobb. Filmen er også full av annet talent som for eksempel Jesper Christensen som spiller kongen i filmen. Man skjønner fort hvorfor Jesper spiller hovedrollen. Ikke bare er han så lik kongen at det grenser til skummelt, men han leverer også et troverdig og menneskelig bilde av kongen. Kronprinsen som spilles av Anders Baasmo Christiansen, spilles like troverdig og menneskelig som kongen selv. Man merker også fort hvor bra forhold de to skuespillerne har. Noe som gjør at det som kommer på lerretet blir så mye bedre.

Noe som filmen ikke gjør så bra (avhengig av hvem du spør) er at man må kunne litt historie for å virkelig sette pris på filmen. Det kan man jo si ikke er et problem siden vi i Norge lærer så mye om det. Men de stakkarene som ikke fulgte med i historietimene får muligens ikke samme nytelse ut av filmen, ikke at det tar så mye vekk fra filmen. Det filmen gjør enestående bra er å gjenfortelle historien om de skjebnesvangre dagene i 1940 med et fantastisk øye til nøyaktighet og historie.

Filmen har også mange emosjonelle øyeblikk som virkelig spiller på hjertestrengene. Det er spesielt et øyeblikk med Harald og Olav som stikker ut i hodet mitt. Men noe man må være klar over før man går inn i salen er at filmen er langt ifra en actionfilm. Det er mer et krigsdrama som fokuserer på historie. Den ene krigscenen i filmen er bra, men den er også kort. Det er jo egentlig ikke overraskende med tanke på at filmen handler om kongen og hans handlinger de dagene i 1940.

I starten av anmeldelsen dro jeg inn Max manus filmen, det er jo et godt eksempel på en mer actionfylt krigsfilm. Kongens Nei fungerer mer som en slags drama-aktig dokumentar. Utrolig nok så føles filmen heller ikke ut som kjedelig historiefilm og det er faktisk veldig godt gjort av Poppe.