Intervju: Dette er Feenix Foundation

Feenix Foundation består av følgende:

Eilif Guldvog Hartvedt - Gitar

Mats Lillehaug - Trommer

Simen Wie - Bass

Feenix Foundation har nettopp avsluttet med en siste låt i sitt over to timer lange sett. Min høyre kontaktlinse falt ut, og jeg prøver hektisk å sette den på plass før jeg følger etter inn på bakrommet. Noen tomme ”tubbissbokser” står på et bord innerst mot veggen. Det er dunkel belysning i rommet. Foran bordet står det noen stoler, og etter en del surr fram og tilbake setter vi oss ned på stolene. Jeg stiller et spørsmål; Eilif tar tråden.

-Rett etter en konsert, føler man jo gjerne at en konserten kommer jævlig høyt opp på lista av gode konserter.

Mats fører ordet videre og forteller at det er veldig annerledes å spille i Røhnesalen fra å spille for eksempel på en klubb der det gjerne er en god del alkohol involvert. På de konsertene får man ofte litt mer tilbakemelding når man gjør noe bra. Iallfall på de små, pakka klubbene. Eilif supplerer med at det er vanskelig å sammenlikne de to forskjellige konserttypene. Han føler at de fikk mye frihet til å spille dynamisk i Røhnesalen.

-Det går ned i intensiteten til publikum hvis man prøver å ”kunstne” litt, forteller Mats. Simen og Eilif disser han litt for det rare ordvalget, en konsert som den i Røhnesalen er mer lyrisk og man kan holde det lengre nede i intensiteten.

-Man må tenke litt lengre frem i tid, gjerne et år, for å få riktig utvikling i låta. Du kan ikke bare ”gønne på” mer og mer, selv om vi gjorde det også en del... Slik avslutter Simen dialogen om konserten i Røhnesalen.

Feenix Foundation ble stiftet slik besetningen er nå på Finnstadfest i 2013. Eilif og Simen hadde spilt sammen en del, Eilif gikk i tiende og Simen gikk i åttendeklasse. De trengte en trommis på Finnstadfest, fordi trommisen de hadde i starten ikke hadde mulighet til å spille under festivalen. Så de to gutta overrumplet Mats i et bryllup, og spurte om han ville være med å spille. Mats var visstnok ganske full, og skulle så klart være med å spille! De fikk også en konsert på Tangenrock, også var ballen i gang med å rulle.

Gutta i bandet har et godt forhold til hverandre og er gode venner. De er ganske forskjellige og personlighetene deres passer sammen. -Nei, vi holder det profesjonelt og er ikke venner i det hele tatt, fleiper Eilif. Han fortsetter ved å si at de har et sunt forhold som et band, fordi de ikke er for gode venner, men liker hverandre og utfyller hverandre musikalsk.

Når Feenix Foundation skal lage nye låter, har de gjerne en liten ide fra starten av. Men ikke en for stor ide. Ingen i bandet er spesielt glad i å pugge eller lære nye sanger, så ideen bør ikke være for omfattende i utgangspunktet. Etterpå kommer de sammen med instrumenter, og jobber med låta i lag. De improviserer som oftest fram musikken. -Det vi har gjort er å finne en stil der Eilif ikke trenger å lære seg noe, og Mats og jeg kan spille masse rytmer og melodier, sier Simen.

-Vi spilte inn ny plate nå i September. Vi begynte vel å tenke på den i februar i fjor, og snakke om hva vi ville. Så møttes vi hos Simen på Espa. Vi bar instrumenter gjennom skog og kratt til hytta, tok frem opptaker og spilte sammen. Det var Espa sessions, og det var Espaboller involvert. Eilif forteller at det er en ganske lang og grundig låtskrivningsprosess, fordi de først jammer og tar opptak, hører på det veldig grundig etterpå, og trekker ut det vi kan bruke derifra.

Den nye plata deres ”Den første betraktningen ved midnatt” er ikke bare et tilfeldig utvalg låter uten sammenheng, men et følelsesnarrativ eller et hendelsesforløp uten hendelser. De ga låtene navnene Døsen, Fornemmelsen, Ettertanken og Fullkommenheten. Det var de følelsene de skulle uttrykke. Det er ikke koblet opp til en konkret situasjon, men det er generelle følelser som folk kan assosiere til eller kjenne seg igjen i.

Eilif var på tur til Marokko, og snakket mye med han reiste med. De snakket mye om fattigdom, urettferdighet og ubesvarte spørsmål. Så tekstene på plata er på en måte en oppsummering av dialogen med de to kompisene. –De to vennene du har, skyter Simen inn; han høster latter.

Bandet sin musikk er mer drevet av musikalsk åpenhet, enn musikalsk inspirasjon. Det er konklusjonen til Feenix Foundation.