Det absurde valget i USA

Se for deg en boksering. Det er snakk om mesterskapstittelen, men i salen er det ingen jubling. Heller en veldig amper negativ stemning. I det ene hjørnet står Hillary Clinton mistenk for alt ifra drap til å lekke konfidensiell informasjon. Og i det andre hjørnet står Donald Trump anerkjent kvinnehater og kranglefant.

Det oppsummerer egentlig valget i USA ganske bra. To kandidater som ingen liker men som mirakuløst er i den posisjonen de er nå. Hva det skyldes kan bare gudene vite, noen konspirasjonsteoretikere vil vel skylde på penger og fusk. Men nå er de da der med flertallsstemme, så begge to endte opp som kandidater. Det gjør det jo egentlig ganske paradoksalt at de to da er de mest hatte kandidatene noensinne, når de da faktisk ble stemt inn. Ja så nå sitter amerikanerne der med 2 kandidater som ingen av dem liker. Og de som faktisk støtter sin respektive kandidat fullt ut med en slags fanatisk holdning som jeg ikke har sett maken til på lenge. Altså når man brannbomber, brenner ned skilt og rett og slett angriper folk på grunn av sin politiske mening da har det gått for langt. På mange måter er det jo også skummelt for samfunnet som helhet når man blir trakassert og regelrett blir angrepet på grunn av sin politiske mening.

For hva er et demokrati uten retten til å si det man mener, man skal jo såklart også ha rett til å si at man er uenig, men når man gjør ting som nærmer seg terror på bakgrunn av et politisk synspunkt og heller ikke kandidatene gjør noen med det, da kan man egentlig si at demokratiet og ytringsfriheten har tatt noen steg tilbake. Når man ikke kan ha sin egen mening uten å bli angrepet for det, burde et land som liker og skryte av demokratiet sitt ha kommet lengre en det her. Og spesielt med tanke på at det er folk over 40 år med egne barn vi snakker om, som regelrett oppfører seg som små barn. Egentlig er det litt flaut for resten av den vestlige verden at det Amerikanske valget har gått så langt.