Syttini år og ung

Maatje Chatarina Lindenbergh Leirvik

Dokka, Norge

79 år

Vi møter ei lita dame med smårødlig hår, og med et smil om munnen som rekker fra øre til øre. I det vi trer inn i huset ser vi det er lagt fram flere antrekk. Maatje Chatarina Lindenbergh Leirvik, som er hennes fulle navn, forteller om hvor stas hun syntes det var at vi ville skrive om henne. Hun tilbyr knekkebrød og tar seg et glass Biola. “Naturell Biola” står det på kartongen. - Jeg er et naturbarn, sier hun og ler.

OPPVEKSTEN. Maatje forteller åpent og ærlig om oppveksten sin. Sammen med hennes åtte søsken, mamma og pappa vokste Maatje opp i en liten landsby kalt Wolphaartsdijk i Nederland. Selv var moren til Maatje alenebarn da hun var lita, og det var viktig for hun at Maatje, sammen med brødrene og søstrene hennes -hadde hverandre.

Som lita fikk ikke jentene lov til å gå med håret løst, slik som nå. Enten måtte håret flettes, eller krølles i korketrekkere. - Løst hår var det bare gatepikene som hadde, så det var helt forbudt, forteller Maatje engasjert. Selv syntes hun det er flott at unge jenter i dag får vist frem det lange og fine håret sitt, uten å måtte tenke på å bli sett ned på.

Maatje vokste opp, og under ungdomstiden var det vide skjørt, breie strikkbelter og stiletthæler som gjaldt. Hun forteller at selv om stiletthælene var forferdelige vonde å gå i... - så var det mote, og når det var mote så brukte vi det.

Videre forteller hun om at ungdom da, på likhet med ungdom nå prøver å følge moten, fordi de gjerne vil være ”in”. Hun tror forskjellen fra å være ung da, og å være ung nå, kan være utvalget av klær. Det skaper et press med alle de forskjellige kjedebutikkene og reklamen som finnes i dag, mener hun.

NORGE. Året Maatje fylte nitten bestemte hun seg for, sammen med ei venninne, å reise ut i verden. Hun var nyutdannet fysioterapeut, og Norge var et land hun ønsket å utforske og arbeide i. Alle hjemme i Nederland rådet hun til å ikke dra til Norge. Det var et land under utvikling, og mange mente USA, Frankrike eller England var et bedre alternativ med mer å by på enn det lille Norge hadde.

Maatje trosset rådene hun fikk fra venner og familie, og dro likevel. Hun forteller oss om sitt første møte med utviklingslandet Norge.

– Dere hadde ikke trodd det var Norge, slik vi kjenner det i dag! Det var ikke motorveier sånn som nå. Det var grusveier, kjerrer og dårlig råd.

I løpet av hennes opphold i Norge møtte Maatje Rolf, som også arbeidet som fysioterapeut. Senere giftet de to seg og fikk fire barn sammen. Vi blir fortalt at Maatje ikke hadde hjertet til å ta med Rolf hjem til

Nederland, nettopp fordi den norske naturen var så viktig for han.

"Jeg syntes at selv om vi blir gamle, så skal vi fortsatt være litt jålete og opptatt av hvordan vi ser ut."

INGEN ALDER. Maatje har bodd i Norge i 60 år. Noen av hennes interesser er å gå på kulturelle arrangementer, café med venninner, være med barnebarn og handle i bruktbutikker. Sjela til Maatje er langt ifra syttini år gammel.

Selv er hun opptatt av at selv om kroppen aldres, skal man fortsatt ha lov til å ta vare på seg selv og være opptatt av hvordan man ser ut. Maatje prøver å kle seg ikke alt for gammeldags, hun vil gjerne se litt ungdommelig og sporty ut enda.

BRUKTE SKATTER. Maatje forteller at hun har råd til å kjøpe klær, men velger heller å gå på bruktbutikker i hyggelige gågater, enn å gå rundt på et kjøpesenter. Dersom hun skal i bryllup eller liknende går hun i litt eksklusive og ordinære butikker, fremfor kjedebutikker.

Hun er virkelig ei dame som ser gleden i gjenbruk og forklarer at det er som en skattejakt for hun. En skattejakt der hun går ut ifra at hun ikke finner noe, og det er greit, men når hun først gjør det syntes hun det er kjempemorsomt, og får også ofte ros for klærne, smykkene og gjenstandene hun finner. I 2003 var Maatje i Filippinene og kjøpte et smykke laget av magasin-blader. Hun forteller at dette er et kjede som betyr mye for hun, nettop fordi pengene hun gav for det betydde mye for damene som lagde det.

GODE MINNER. Noe av grunnen til at Maatje velger gjenbruk fremfor kjedebutikker er fordi hun ønsker ikke å se ut som alle andre. I tillegg er det både billig og veldig miljøvennlig. Maatja gir også klærne og tingene hun ikke lenger bruker til bruktbutikker. Maatje har derfor mye gamle klær, men dette er klær som betyr mye for hun, og som har vært med igjennom tidene fra hun selv var gravid, til hun fikk barnebarn.