Bastille, Oslo Spektrum 19.11.16

Kulden biter i oss, regnet hagler ned og tennene hakker intenst. Ventingen utenfor Oslo Spektrum har kanskje vart i en time nå, men vi kommer iallfall først. Tanken på at vi kommer til å stå forrest, se Dan, Kyle, Will og Chris inn i øynene holder oss gående. Paraplyene kaster vi raskt fra oss før i det vi nærmest løper igjennom sikkerhetskontrollen. Security skriker etter oss ”Ikke løp i gangene!”

Scenen er alt fylt med røyk, og publikum strømmer på fra alle kanter. The Rationals står det i store bokstaver - Vi har gått feil! Neida... det var bare oppvarmingsbandet. Et par timer senere senkes lyset igjen, og resten av publikum vet like godt som oss at det er nå det skjer. Nå kommer gutta boyz. En nyhetsanker kommer opp på storskjermene.

- It was a slight on my honor, so he deserved it.

Hylene fra publikum klinger i Oslo Spektrum, og ut fra sceneteppet kommer Bastille. Det britiske guttebandet med en lang rekke radiohits. Vokalist Dan leder an med sin kraftfulle stemme, og dårlige dansemoves, som han senere i konserten påpeker og får oss til å danse med. Etter første låt, Send Them Off, hilser han til publikum. Han gjør det kort og presist før de går videre med neste låt:

- Let’s fucking get it on, shall we?

Bandet utfyller hverandre på en eksepsjonell måte, og får med seg publikum på festen. Ved å snakke, danse, klappe, knipse, vise trekant-symbolet og til og med gå ut blant publikum gjentatte ganger blir fansen spik spenna gale (og røde kors får i hvert fall noe å gjøre). Vi ser på hverandre med sjokkerte øyne. Dan gikk av scenen og ut i publikum, uten noe problem. Helt casual. Var veldig kjipt for oss som hadde kjempet med blod, svette og tårer i kulda for plassen helt forrest, men etter litt refleksjon kom vi med konklusjonen om at han sikkert syntes synd på de med dårlige ståplasser bakerst.

Dan forteller om første gang bandet var i Norge, på Slottsfjell. De kunne ikke fatte og begripe hvordan vi norske ungdom kunne sangen ”Flaws”, som ingen av britene var så gira på. Vi var gira, gange ti tusen millioner. Alle de hese, grufulle sangstemmene til publikum samles sammen til et kor av samhold, som rører bandet til tårer. Kanskje bare noe vi innbilte oss. Vi gråt i hvert fall når ”oblivion” kom på, lysene ble senket og mobillyktene kom opp.

- Are you going to age with grace? Are you going to leave a path to trace? But oblivion is calling out your name, you always take it further than I ever can.

Bastille ble dannet I 2010 av Dan Smith som følte seg ukomfortabel med å gå under sitt eget navn. Han gikk derfor på en bar, og møtte trommisen Chris Wood, eller ”Woody,” som han kaller seg seg. De gikk rett og slett bare sammen og dannet bandet sammen med Will Farquarson på bass og Kyle Simmons på keys. Sammen lager de de samfunnsrettede sanger som omhandler nyhetsbildet, og hvordan vi som er unge i dag skal ta over en verden som de før oss skaper.

- We're living in the currents you create. We're sinking in the pool of your mistakes.

Vokalist Dan forteller flere ganger at bandet er stor fan av triste, depressive sanger. Og sier følgene ”As you may have noticed, a lot of our songs are quite depressive. Well, this one, this one is really depressive!” Four walls kommer på og det samme gjør gåsehuden og tårene. Konserten fortetter og stemningen tar seg raskt opp igjen, men plutselig blir scenen svart, og publikum står som mange tusen spørsmålstegn. Noen minutter senere dukker bandet opp på tribunen, igjen blandt publikum, og spiller ”Two Evils”. Karoline blir lei seg fordi det var favorittsangen hennes og de stod langt unna..

Etter konserten hutrer vi frem med de hese stemmene våre hvor bra vi syntes konserten var. Det beste evnete som har skjedd på Oslo Spektrum på lenge. Vi gleder oss til å se de igjen senere, og anbefaler alle som ser en mulighet til å se Bastille live om å kjøre på. De fikk med hele publikummet, ikke bare vi som stod forrest. Det var triste sanger, sanger med mening og dansesanger. Det var gamle sanger, og det var nye sanger. Det var en rollercoster av en konsert. En meget bra opplevelse.

- Tosen tak, avslutter Dan.

Foto: Silje Fugleberg