Hvorfor jeg liker MacGyver
- David William Øynes
- 6. des. 2016
- 2 min lesing

Bare i tilfelle du lurer på hvorfor jeg liker MacGyver.
Jeg vil gjerne bruke dette innlegget i Contra Magasin til å minnes en stor mann (slapp av, han er ikke død). Nemlig helten min, MacGyver. Alle husker vel følelsen av å komme hjem fra skolen, slå på TV-en og møte det sjarmerende smilet til Mac, som poserer og lener seg mot vingen av et fly i introen. Kjenner du deg igjen? –Så klart gjør du det.
Min barndoms engasjement for MacGyver er nå kommet tilbake for fullt etter noen frafalne år, da TV-serien ikke har vært like aktuell og i fokus hos meg, som den var før i tiden. Jeg føler meg litt som den bortkomne sønn, fra bibelhistorien. Den bortkomne sønn som endelig kan løpe inn i armene til sin far (i mitt tilfelle MacGyver) igjen, etter en lang tid ute av kontakt. Hvorfor er det slik at MacGyver plutselig har blitt så kult for meg? Helt ærlig, så vet jeg egentlig ikke helt.
Det som gjør at TV-serien er så underholdene og fasinerende, er kanskje at den er såpass annerledes og særpreget, men fortsatt ikke? Serien følger retningslinjene for Amerikansk TV; en helt (med Amerikansk etnisitet) som bruker et verktøy for å bekjempe fienden (som nesten alltid er Sovjet, andre kommunister eller myndigheter fra Midtøsten). Verktøyet til Mac Gyver er hans kunnskap, fysikk og vitenskapelige teori. Han bruker disse teoretiske tingene i praktiske sammenhenger, og kan lage en bombe av nesten alt. Slapp av, jeg glemte ikke den røde ”Swiss Army” lommekniven han bruker ved utallige anledninger, og som er et direkte verktøy og kjennemerke i serien.
Det er litt paradoksalt at jeg liker den Amerikanske TV-serien så godt, når MacGyver er en Amerikansk agent, spion eller ”alt-muligmann” som ofte leies inn for å gjøre oppdrag for de Amerikanske myndighetene. Rent politisk ser jeg på Amerika som en svær, gjerrig, kapitalistisk skurk, og MacGyver er løpegutten deres. Heldigvis så klarer jeg å skille MacGyver og politikk, så jeg koser meg med TV-serien selv om den er motstridene, og kunne vært litt provoserende for en stakkars sosialist.

MacGyver er eventyr, MacGyver er barndomsminner, MacGyver er søtt og morsomt, MacGyver er dødskult!
David William Øynes
Comments