Anmeldelse: "Awaken, My Love!"

På Donald Glover sitt nyeste prosjekt som Childish Gambino, har han ditchet rap for funk og reggae, hvilket resulterte i et helt unikt og utradisjonelt album.

-

Som skuespiller, forfatter, produsent, komedier, rapper, sanger og musikkforfatter er ikke lenger Donald Glover ukjent for verden. Med hans kommende roller i både Spider-Man: Homecoming, og 2018 Untitled Han Solo Star Wars spin-off, er han kjent for et bredt publikum. En av mange sider Donald Glover har er artisten Childish Gambino. Den andre desember 2016 slapp nemlig Donald albumet ”Awaken My Love!” som Childish Gambino via Vitural Reality Vinyl.

Det rykende ferske prosjektet er hans største venstrevending så langt. Donald har tatt et enormt steg til siden og kuttet ut rap til fordel for funk og reggae. Stemmen hans virker i gjentatte sanger vrengt på, men han har i et intervju selv sagt: ”There wasn’t a ton of vocal stuff done, I think people hear ‘Redbone’ and are like ‘Oh, he pitched up his vocals,’ but there was no vocal pitching on the album, I just sang differently.” Om utsagnet er sant eller ei, er dette noe jeg virkelig liker med albumet. Det gjør det hele til en veldig unikt, særegent og surrealistisk opplevelse som gjorde at jeg satt igjen med en skikkelig ”hvordan-gjør-han-det-der-egentlig”-følelse. Så selv om kjappe vers og tunge beats er blitt erstattet har Donald nå åpnet opp for en mer emosjonell forbindelse med lytterne, som jeg mener har vært manglende i tidligere prosjekter.

Blant annet bygger sangen ”Redbone” på rolige rytmer fra futuristiske gitar og pianoer. Det samme gjør den barmhjertige ”Baby Boy,” som høyst sannsynlig er inspirert fra fødselen til hans sønn. Disse to sangene sammen med ”Me and Your Mama” forteller en rørende historie om forholdet innad en familie. Han synger i ”Redbone” om hans forhold med ei jente, der han føler på redsel for om hun er utro, men igjen også at det bare er han som er paranoid. Dette kommer tydelig frem i det første verset: ”I wake up feeling like you won't play right, I used to know, but now that shit don't feel right, It made me put away my pride.” I sangen ”Me and Your Mama” forteller Donald igjen en historie om kjærlighet, og om å ikke føle gjensidig. Han synger: ” Let me into your heart, Do you really love me?” Og selv om forholdet virker turbulent synger han i ”Baby Boy” om å få en sønn, vitende om at forholdet mellom foreldrene kanskje ikke holder hele veien. Han utrykker seg her om hvordan han ønsker at forholdet mellom han og hans sønn ikke skal bli påvirket, eller ødelagt på grunn av forholdet med barnemoren. ”Don't take my baby boy, Don't take my pride and joy, I hope I stay close, I hope I stay close.” Donald viser på sangene ”Zombies” og ”Boogieman" nok en side av han. Her tar han opp viktige temaer som slaveri, rasisme, om å ikke la samfunnet ta deg, om å ikke bli styrt av penger, og om å ta egne valg.

Over det hele sitter jeg igjen med et genuint godt inntrykk av albumet. Jeg liker de nye rytmene, og liker det faktum at han tørr å ta et stort steg til siden, selv om fanbasen hans ligger i hip-hop-miljøet. Det er noe med disse sangene som føles ekstremt unikt og ærlig, både for lytterene og Donald Glover selv. Det føles rett og slett ut som sangene hører til hjertet til Donald, og ikke bare til platesamlingen hans. Etter min mening er dette det desidert beste albumet Childish Gambino har sluppet så langt, og jeg vil anbefale alle å gå inn på Genius og lese betydninger bak ordene som blir sunget (her).