Einar Busterud -om Samfunnsengasjement

Hamar Rådhus

23.01.2017

Et fint dikt.

Busterud

Hvem er du?

samfunnsengasjement

er viktig

true

Busterud

hva

Mener du?

Hamars ærverdige ordfører, Einar Busterud møter meg i den lyse, romslige lobbyen til Hamar Rådhus. Vi kjører heisen opp til femte etasje, tror jeg. Med lange skritt, følger jeg etter den litt travle ordføreren nedover en gang med kontorer på høyre side. Man kan så vidt skimte Mjøsa gjennom persiennene i de nyvaska vinduene inne på kontorene. I enden av gangen, og til venstre er ”ordfører kontoret”. Litt større enn de andre, så det er plass til ordførerens mange røde og blå permer som sikkert inneholder masse kul og viktig informasjon, en ganske kjip skrivepult, en datamaskin og et møtebord med tomme kaffekopper.

Busterud svarer på spørsmålene mine med en passe bred hedmarksdialekt. Du hører at han er fra Vang, men han hører liksom ikke ut som bestefaren din fra Åsbygda heller.

-Hvordan jeg er som person, det er vanskelig å si. Jeg er litt rastløs, passe nysgjerrig, opptatt av det meste og glad i å prate. Jeg håper jo at jeg er meg selv da, for det er jo det viktigste. Jeg hadde en trygg og grei oppvekst, og ble satt i arbeid så fort vi kastet bleia. Det er mye forskjellig som er viktig for meg, natur er viktig for meg, ungene mine, vennene mine, barnebarn, musikk, bøker og så videre. Jeg liker alt fra klassisk til AC/DC; det meste.

I forhold til jobben min, er det viktig at jeg får brakt ting fremover, ikke bare for de som roper høyt, men også for de som ikke sier så mye. Det er viktig for meg at alle blir hørt, og at alle føler tilhørighet til byen sin og kommunen sin.

I sine yngre dager, var Einar Busterud medlem av kommunistpartiet AKP(ml), også kjent som ”Arbeidernes Kommunistparti, Marxist Leninistisk”. Han var aktiv og innmeldt i partiet fra 72´til 92´.

-Jeg gikk ut på Katta i to og sytti. Ungdomsopprøret i verden var i 67´, det var det motsatte av Trump-opprøret nå. Da ble du utvist fra skolen hvis du hadde langt hår.

”Hadde jeg blitt utvist?” Spør jeg, og stryker vekk håret som henger ned i ansiktet mitt. -Du hadde blitt utvist, garantert, legger Busterud til.

Dette var en tid som snudde opp ned på mye, fra at alt USA gjorde var bra, og en del av opprøret i Norge var ML-bevegelsen, og nærliggende partier. Jeg var radikal jobba i Klassekampen (venstresidas dagsavis). Skrev et eget ”landbruksfisket” som AKP(m-l) ga ut. Vi skrev om alt mulig, stort sett innenriksstoff, samfunnsanalyser, intervjuer, og lignende. Det var ganske hyggelig det, vi gjorde alt fra å være med ut på Lofot-fikse, til å sitte og skrive analyser om den økonomiske utviklingen i Norge. Det var en veldig spennende tid, særlig fordi det var sånn at ungdommen definerte sine egne greier hele vegen. Nå synes jeg det må være litt kjedelig å være ungdom, du hører på samme musikk som mora di, du går med samme klær som mora di, på den tiden hadde ungdommen sin egen ungdomskultur i større grad.

Jeg bruker ikke merkelapper lenger, jeg har levd så lenge at jeg ikke setter meg i bås på den måten. Jeg er opptatt av miljø, jeg er opptatt av rettferdig fordeling, og hører vel hjemme på venstresida et sted. Samtidig så mener jeg at byråkratiet er en uting for folk flest, og at samfunnet bør være enklest mulig å forholde seg til for alle; ikke bare for de med ressurser. Det er hva Busterud svarer, når jeg spør han om han fortsatt er kommunist.

Samfunnsengasjement er viktig for alle, men særlig for ungdom som skal leve i denne verdenen de neste seksti, sytti, åtti åra. Ungdom bør jo virkelig engasjere seg, for det som blir gjort feil nå, må de betale for resten av livet. Jeg har bestandig hatt troa på at folk kan få til en bedre verden om de går sammen om noe. Det gjelder alt fra dugnad i idrettslaget til engasjement i politikken. Og nå trengs det en dugnad på verdensbasis, med Trump og sånt. Jeg synes utviklingen har vært skumlere nå enn den har vært på lenge. Jeg vil få Hamar til å blomstre og vokse, og det inspirerer meg at vi har fått et helt nytt tenkesett når det gjelder miljø og kortreiste produkter. Og at ungdommen engasjerer seg. Det er mange spennende saker, for eksempel jernbanesaken, men den er jeg egentlig ganske trett av nå.

Det er hyggelig å vøre ordfører, det er en helt ideell jobb når man er nysgjerrig, og glad i å prate! Det er mange måter å få innflytelse på samfunnet. Det viktigste er at du sier meningen din, og ikke bare det andre vil at du skal si. Også er det viktig å finne noen som mener det samme som deg, det er klart man er sterkere når man står sammen! Jeg håper at flest mulig blir engasjert. Det er jo det at folk har meninger og at vi diskuterer, som bringer samfunnet fremover.

Så vi gir hverandre et fast håndtrykk, jeg nikker høflig, og stikker på Tante Gerda. Busterud skal sikkert gjøre noe viktig, jeg skal snakke om Karl Marx med vennen min Esten.