Anmeldelse: Å telle til null

Togstasjonen

Vennene etter å ha skutt en ku

Fredag den 24. mars klokken 18:15, var det duket for den aller første teaterforestilling i helgens regionale DUS-festival. Ungdomsteateret i Stange kulturskole skulle spille, og publikum sto utenfor teater innlandets dører i spenning.

Klokken hadde bikket 17:55 jeg løp så fort jeg kunne mot Hamars kulturelle storstue. Dørene skulle åpnes klokken 18:00, og håpet på de beste sitteplassene var stort. Jeg ankommer Kulturhuset og etter kjøp av billett til stykket med navnet ”Å tellet til null” bar det ned trappene til Teater Innlandets scene. Mange forventningsfulle publikummere sto utenfor. Foreldre, besteforeldre, småbarn, ungdommer, også var det meg da. Når dørene ble åpnet bestemte alle seg for å presse seg inn i salen, noe som minte meg en god del om de årlige Black Friday salgene, bare nå var det snakk om sitteplasser. Etter 10 minutter hadde alle funnet seg en plass med god utsikt mot scenen. Spesielt jeg, som hadde funnet hedersplassen foran.

Lyset senket seg i salen, og ikke lenge etter kommer skuespillerne løpenes inn en etter en fulle av latter og glede, som får publikum til å få fram et lite smirk. En type gaveboks blir kastet rundt, og blir plassert på en høy hylle som senere i teaterstykket spiller en stor rolle. I teaterstykker klarer skuespillerne gjennom 45 minutter å følge en rød tråd fra start til slutt. De begynner på scene ti og teller ned til scene null, og man får en følelse av at stykket er bygd opp nesten som en bombe. Vi får i stykket møte en rekke ungdommer som påvirkes av hverandre. Skuespillerne klarerer eksepsjonelt å ikke bare spille EN rolle men en rekke ulike roller, som ikke bare imponerer meg men hele teatersalen i sjarm. Vi fikk møte vennegjengen som risikerer live sitt bare for å lage en youtube-hit på en jernbaneskinne. Vi fikk møte en ung realitystjerne og en stalker, to som jobbet med å vaske døde dyr av tog, vi fikk møte vennegjengen der en med uhell skyter en ku med et luftgevær til døde, og mye, mye mer som sammen utgjør det lappeteppet stykket skaper.

Teaterstykket og skuespillerne får publikum til å kjenne seg igjen. I løpet av stykket blir spørsmålene tør man å vise hvem man egentlig er, når alt bar en fasade? Hva skjer egentlig når man får nok? Er det lov å ikke være konstant glad i lykketyranniet? og Hva skjer når man har telt til null? Som man får man svar på underveis i stykket, men etter jubelen og klappingen er over går man ut fra teatersalen med tanker, som man etter å ha settet seg ned ikke var der. Ungdomsteateret i Stange kulturskole har klart å spille et imponerende stykke, som påvirker publikums tanker både utenifra og innenifra. Og jeg kan ikke vente til de setter opp sitt neste stykke.