En hyllest til Quorthon og Bathory

Bathory. Ett navn som for mange ekstrem metall entusiaster betyr ekstremt mye. Men som for de ¨unenlightened¨ vet kanskje ikke hva det er og hvem Quorthon i det hele tatt er. En artist som dette som i hva han har gjort for metallutviklingen kan sammenlignes med Iron Maiden med NWOBHM. Og Slayer og hvordan de revolusjonerte trash metal. Da er det i mine øyne tragisk at Quorthon ikke får den oppmerksomheten og æren han fortjener. Personen som har inspirert hele andre bølge med black metall (mayhem, emperor osv) og startet viking metall. Det var derfor jeg bestemte meg for å skrive den saken her. For at musikkinspirasjonen til dagens topp ekstrem band skulle bli delt med så mange som mulig.

Det er tidlig på 80 tallet vi er i sveriges dype skoger. Og en 17 år gammel gutt Tomas Forsberg starter bandet Bathory. Bandets første debut kom allerede samme år. Tomas sin far eide et label som het Tyfon. Tyfon skulle gi ut en plate med en samling av skandinaviske metall band. I siste liten trakk det ene bandet seg og her ser vi Bathory sitt første sted i rampelyset. Tyfon sa ja til å gi ut plata med Bathory som ¨vikar¨ med sangen sacrifice. Han fikk en lojal følgerskare allerede nå og tyfon finansierte ett full-lengde album.

Denne debutskiva ble til Bathory(1984). Albumet ble spilt inn i en konvertert garasje i Stockholm. Albumet hadde lav produksjon, dårlig lyd, og en røff vokal. Men fy faen så bra det er. sangene har raskt tempo(motorhead inspiret?) og som sagt den røffe vokalen som kommer til å kjennetegne mye av svart metalen senere. Sangene har også ett markant anti-kristent preg, noe som også morsomt nok kommer til å bli ett kjennetegn av svart metalen senere. Men noe av det viktigste dette albumet viste var hvor mye Quorthon putta i musikken. Man hører at han virkelig har lagt sjelen sin inn i musikken. Og ikke for å bli en kommersiell suksess, som andre musiker verden over, men rett og slett fordi han elsket det han drev med. Nemlig metallmusikk. Og det er kanskje den viktigste inspirasjonen mye av ekstrem metall miljøet tok fra han. Det er ikke penger og kommers som er viktigst det er musikken. At du lager musikk som snakker rett fra sjela musikk som du legger alt inn i uten å tenke på det kommersielle. Det var den mentaliteten som virkelig har gjort ekstrem-metall for min del. Det er musikken det går på det budskapet og følelsene du selv putter inn i musikken din.

I 1985 og 87 kom under the sign of the black mark og the return of darkness and evil ut begge er en fortsettelse av det Quorthon gjorde i 1984 og er som den før dem sett på som knallbra black metal skiver. På noen av sangene merker vi fortsatt preget fra Motorhead og Venom. Men såklart med ett markant eget preg på seg. Etter disse to platene ser vi en endring i retningen til Bathory, en endring som for meg har satt preg på meg til den dag i dag. -Noe som ingen annen musikk har klart.

I 1988 kommer blood fire death ut. I hovedsak er jo dette også ett black metal album, men det er noe ved det som skiller seg ut. Istedet for den tradisjonelle antikrist tematikken kommer noe annet fram. I stedet er fokuset på ¨vikinger¨ og det norrøne. Og på sanger som a fine day to die og blood fire death hører vi også at det blir brukt saktere og mye mer tematiske åpninger til sangene. Tempoet på sangene er også noe saktere og det er lagt mer fokus på atmosfæren musikken skaper.

1990-91 twilight of the gods og hammerheart kommer ut. Her ser vi at den norrøne tematikken har satt seg. Begge disse fokuserer enda mer på atmosfæren og tematikken. Uten og miste følelsen og sjela som ble lagt inn i de tidligere platene. Det er her på disse folkeaktige platene med sammen med det norrøne som tema at jeg ble helt forelsket i Bathory. det jeg satt igjen med etter bare en sang kan nesten ikke forklares. Etter mange år med ¨vanlig metall¨ ble jeg ved en tilfeldighet introdusert for denne delen av Bathory. og jeg har aldri sett tilbake siden. Etter disse to ble denne delen av Bathory satt litt på is. I 92 og 93 kommer det ut to ¨jubileums¨ plater som er en samling av sanger fra de forskjellige albumene.

Så i 1994 og 95 kommer Bathorys trash metall plater ut. Den første av dem Requiem er veldig bra i mine øyne. vi ser at det raske tempoet kommer tilbake og man hører klart at det er en trash plate. Jeg skal være ærlig og si at trash metall ikke akkurat er noe jeg hører mest på men jeg føler jeg har hørt nok på det til å kunne si hva som er bra, og ikke bra trash. På mange måter føler jeg denne høres ut som en mer brutal versjon av Motorhead og Venom blanda sammen. Den andre Octagon som kom i 95 er en annen historie. Jeg vet egentlig ikke hva som gjør det, men jeg liker ikke denne skiva i det hele tatt. Jeg føler ikke at det er like mye sjel i denne her, av en eller annen grunn. Det er forsåvidt også den eneste Bathory plata som jeg ikke liker og av 15 plater er det jævlig imponerende.

I 1996 kommer blood on ice og igjen er Bathory tilbake til det norrøne som blir gjort så bra. Men her så er faktisk tempoet tatt enda mer ned en i Hammerheart og Twilight of the gods. Og vokalen er også såkalt clean altså ikke skriking. Det var mer clean i Hammerhart og Twilight også men i langt større grad her. Og atmosfæren får enda mere plass. Jeg tror det er mange fans av Bathory som kanskje ikke liker denne her like godt som det andre som det andre som har blitt laget. Men jeg synes selv at det ikke lider i det hele tatt det viser bare hvor mye forskjellig musikk Quorthon kunne lage og hvilket musikalsk geni han var. I 1998 kommer også enda en jubileum plate ut. Så i 2001 kommer destroyer of worlds. Det er en interessant skive for den føles litt ut som en hybrid i mine ører det er mange sanger på den som høres veldig death metall ut, men også sanger som er folkete og litt mer doom metall aktige. Igjen så er det langt ifra en dårlig plate og igjen bare viser hvilket geni som står bak Bathory.

Så kommer Nordland 1 og 2. De to siste platene som Bathory noensinne skulle gi ut. Disse er også ¨viking¨ metall skiver. Jeg vet egentlig ikke hva annet jeg skal si en at disse to er like perfekte som det Hammerheart og Blood fire death var. De tar alt det som ble gjort bra i alle andre plater fra Bathory og putter alt sammen og mikser det sammen med norrøn tematikk. Og det som kommer ut på andre enden er den perfekte avslutningen for Bathory selvom det var så altfor tidlig. For i 2004 ble Quorthon funnet død i hjemmet sitt av hjertefeil noe han slet med hele livet. Med det døde en av heavy metall sine største pionerer i en alder av 38 år. Ikke bare var han en pioner, men han var også en av de mest allsidige musikerne jeg noensinne har hørt på.

Så neste gang du er på konsert eller hvor en du er og hører på black metall eller viking metal. Synes jeg vi alle burde heve et glass i ære for Quorthon og det han gjorde for den musikken vi så kjært elsker. For black metalens far og viking metalens største pioner. Bare tenk på de tusenvis av bandene han har inspirert og de sjangrene han har definert. Jeg føler det ikke er urimelig å si at han var en av vår tids største musikere, noensinne.