Intervju- Synne Halvorsen om press
- David William Øynes
- 25. apr. 2017
- 3 min lesing

Synne Halvorsen (18) er elev ved Hamar Katedralskole. I dag har hun forsovet seg, og hun vandrer oppover gangen på katta iført slengbukser og boblejakke. Vi stikker inn på MK-avdelingens "avhørsrom", og prater om press fra samfunnet. -Spesielt på skolen.
Synne Halvorsen om press
-Det er mye press fra mange kanter, med tanke på å få seg et vellykket liv med bra jobb og alt mulig. Fokuset ligger så langt frem. Jeg føler at jeg må gjøre så mange valg i dag, som lærere og folk rundt meg sier at blir drastiske for hvordan livet mitt blir. Jeg må være så bra jeg kan, hele tiden. Skolen er jo på et skoleområdet. –Også har man itslearning da.
"Man har altså aldri helt pause".
-Jeg sliter selv med skole, og å prioritere det. Jeg føler at forventningene ligger på et stadie hvor du skal prestere fullstendig på alle mulige områder. Jeg veit at jeg kan ligge høyt, men jeg er en person som under-presterer, fordi jeg har andre ting i livet også.
Men er ikke skole viktigst?

-Jeg passer ikke inn, jeg går på studiespesialiserende og det er veldig bane-lagt. Jeg er for eksempel interessert i kunst, og det jeg driver med på skolen nå interesserer meg ikke noen ting. Lærerne mine ser meg synke ned i jorden, fordi jeg ikke gjør mitt beste. Men jeg klarer ikke å prestere. Presset ligger på at jeg føler at det ikke er greit å levere noe som ikke er helt perfekt. Det er ikke så lett å følge med på alle løpene.
"Det er så mange forskjellige arenaer"
, og det blir kaos i hodet mitt.
-Jeg sliter litt psykisk. –Det skal jeg innrømme. Jeg jobber mye. Jeg tjener penger fordi jeg ikke bare kan løpe til pappa hele tiden. Jeg har jobbet siden jeg var elleve år.

Var det ikke også press før i tiden?
-I dag skal du jo være vellykket innenfor alt. Du skal se jævlig bra ut, du skal være kjempe trent, du skal prestere på skolen, folk skal like deg, og du må være tilgjengelig hele tiden. Hvis du ikke er dedikert nok er det lett å falle ut. Jeg tror at det er forskjellen på før og nå.
Føler du at du har falt ut?
"Jeg har falt ut, det har jeg gjort lenge".
-Ingen har tatt tak i det før nå, fordi jeg ikke har sagt noe. Det er jo tross alt bare jeg som kan gjøre noe med saken. Jeg føler at arbeidet ikke i stor nok grad blir lagt på skolen, men på hjemmebane. Hvis jeg har en skikkelig dårlig dag, setter jeg meg ikke ned. Hvis jeg har en fin dag, setter jeg meg heller ikke ned. For da vil jeg gjøre andre ting, som for eksempel å ha det gøy.
-Itslearning er en app, skolen er på nettet, du får varsler hele tiden og må chatte med læreren din på fritiden. Jeg føler at jeg har en konstant vekt over meg. Jeg får ikke gjort meg ferdig, og dratt hjem. Det er presset som ligger over meg.
-Jeg føler at jeg må late som om at jeg ikke bryr meg. –Jeg bryr meg. Det tar på, og jeg får dårlig samvittighet. Med fraværsgrensa blir det bare enda mer, da når alt opp til halsen. Jeg får noen legeerklæringer fordi jeg er mye syk, og sliter litt. Det koster mye penger. Skolen er ikke gratis lengre. Det er øyne over alt, og man har alltid den vekten over seg. "Det er press".
-David William Øynes-
Yorumlar