Hva burde fremtidens skole være?
- Daniel Norseth Andraa
- 17. mai 2017
- 6 min lesing

Hva er Fremtidens skolepolitkk? Hva må Norge gjøre for at vi skal få en skole i verdensklasse?
Pr. i dag bruker vi Norge mer penger et noe annet land på skolen vår. Allikevel har vi ikke en av verdens beste skoler? Derimot ser vi at elever dropper ut og er umotiverte. Men hva kan vi gjøre for å snu denne trenden?
Personlig tror jeg ikke penger kan løse problemet. Når vi snakker om skole så er det virkelig ikke tilfellet. Det vi som politikere må innse er at skolepolitikkken handler i bunn og grunn om mennesker. Og mennesker er ikke noe man bare kan putte penger i og det blir automatisk bedre. Ja det kan sikkert bedre situasjonen i visse tilfeller men, det er målrettede tiltak som må til.
For det første må vi gå vekk fra enhetsskolen til arbeiderpartiet. Det er på tide at vi ser på alle elever som unike og ikke like. For det finnes ingen personer som er like og alle burde ha en rett på tilpasset utdanning. Noe annet vi burde gjøre er å sikre fritt skolevalg for alle elever i Norge. For en elev som ikke trives på skolen skal ha en rett til å bytte skole. De elevene det er snakk om her er sikkert allerede umotiverte og når de ikke engang kan velge selv drar det dem bare enda mer ned. Det er sånn man skaper dropouts.
En annen ting jeg mener vi burde gjøre er å gi skolene mer frihet. Hva mener jeg med det? Det jeg mener med det er at vi burde la skolene mer og mer bestemme hva slags tilbud de vil tilby. For det er skolene som vet selv hva eleven trenger og ikke oslo. Såklart så må det settes visse regler og krav men skolene bør i mye større grad ha selvbestemmelse. Hvis en skole for eksempel vil en skole ha mer fokus på matte burde de få lov til det. Per i dag er ikke det her mulig på grunn av de reguleringene vi har i dag. Det viktigste burde være at elevene gjør det så godt de kan i alle fag ikke hvordan de lærer det. For en elev med mestringsfølesle er en motivert elev. Det er viktig at vi gir skolen mulighet til å tilby det beste tilbudet de kan til elevene sine og det er oss politikeres oppgave å tilrettelegge for det.
Og når vi snakker om tilrettelegging mener jeg vi burde ser på udir sine oppgaver. Sånn systemet fungerer i dag har vi en veldig sentralisert skolestruktur, i det at udir setter standarden for alt som skal læres iløpet av ett år på skolen. Personlig er jeg som sagt en tilhenger av en desetralisert struktur. Det betyr at vi må se nærmere på hva udir sin oppgave er. For selv om jeg er tilhenger av en desentralisert struktur må det fortsatt settes visse standarder. Disse standardene hadde fortsatt vært at vi skal sette en standard for hva man skal kunne. Men at hvodan man skal lære det er opp til den enkelte skole. Det vil føre til at hver enkelt skole er friere til å tilpasse undervisningen til elevene på sin skole. De nasjonale prøvene hadde da fortsatt blitt brukt som en slags standard for om elevene kan det de skal ha lært per udirs standard.
Lærerutdanning er også viktig, faktisk er det noe av det viktigste. For med de tiltakene jeg foreslår vil veldig mye av ansvaret ligge på hver enkelt skole og hver enkelt kærer. Det vil jo såklart vise frem de gode lærerne men også de dårlige lærerne. Da er den nye problemstillingen, hva må vi gjøre for at vi skal ha misnt mulig dårlige lærere. Jeg tror vi alle kan tenke på den ene gode læreren vi har hatt en eller annen gang. Den læreren som inspirerte deg til å gjøre det beste arbeidet du kunne. Men også den dårlige læreren som i stedet for å inspirere deg irriterte deg, plaget deg og gjorde deg uinspirert. Det burde være stortingets og regjeringens første prioritert og sørge for at vi har så mange gode læreer som mulig. Spessielt hvis ansvar skal puttes på lærere og ikke udir.
Men hvordan skal vi få flere gode lærere? Utdanning, etter videre utdanning. Heldigvis har det vært en satsing så langt men det er noe vi må fortsette med. Når man hører historier om videregående skoler som må ansette ¨lærere¨ uten lærerutdanning sånn at de kan ha nok ¨lærere¨ til å fortsette noen linjer. Det sier litt om lærersituasjonen vi er i per i dag. Så det vi må gjøre er og fremme lærerutdanning. Det kan vi gjøre gjennom helt vnalig promotering vi kan også gjølre utdanningen enda mer attraktiv på mange måter. Yrkesfaglærere derimot det er en annen historie og det er også der vi ser de ufaglærte lærerne. Derimot kan vi ikke se bort ifra at den erfaringen mange av disse sitter med fra arbeidslivet er veldig nyttig de mangler bare det pedagogiske. Da burde vi heller kreve at disse personene tar kurs i pedagogikk eller kanskje også går et spessielt løp på lærerhøyskolen. Et kortere løp med bare pedagogikk for eksempel.
Mens vi snakker om yrkesfag så burde de også være en av storsatsingene. Som vi i FrP har sagt lenge. Mesterbrev skal telle like mye som en master. For ja vi trenger ingenører og leger men vi trenger også snekkere og rørleggere. Og vi må gjøre det gunstigere for elever og velge yrkesfag. Vi må tidlig inn i skolen og skape interesse for yrkesfag gjennom blant annet flere valgfag. Vi ser helt klart på ungdomsskolen hvem som liker yrkesfag og hvem som lener mer mot en studespessialisrende rettning. Da er det viktig at vi gir de som lener mot yrkesfag noe praktisk å gjøre gjennom flere valgfag. For de er ofte elevene på ungdomsskolen som er umotiverte. Og vi ser helt klart at disse er også de som er i faresonen for å droppe ut på videregående. Da er som sagt viktig at vi tilpasser undervisningen så disse elevene kan føle mestring.
Tidlig satsing i skolen. Tidlig satsning i skolen er ekstremt viktig. Og en av tiltakene jeg mener vi burde bruke er karakterer. Karakterer fra 4 klasse. Disse karakterene vil såklart ikke bety noe i det store bildet men, de vil kunne enkelt vise hvor hver enkelt elev ligger. Så kan vi da sette inn tiltak for de elevene som trenger det. Det er viktig at vi ikke lar noen falle av tidlig. Og vår jobb burde være å tilrettelegge for at skolene kan gi de hjelpetiltakene de selv vil og ikke de oslo vil. For det er de som er med eleven hver dag som vet hva som fungerer for eleven.
Mobbing er et enormt problem i den norske skolen. Mobbing er kanskje også det største grunnen til at elever slutter på skolen. Det er også en problematikk som det ikke finnes et enkelt svar på. En av tingene vi muligens kan gjøre er å styrke den pedagogiske delen av lærerutdanningen. Så vi kan bedre ruste lærere til og ¨se¨ elevene og klassemiljøet så de lettere kan observere problemene. Andre ting vi kan gjøre er for eksempel mobberen bytte skole ikke offeret. Men jeg mener også det må være flere reele konsekvenser for de som mobber. Sånn jeg ser det så er systemet i dag sånn, du får en advarsel og en lærer kjefter på det. Men der stopper konsekvevsene(hvertfall fra det jeg har hørt og fra personelig erfaring). Mer alvorlige konsekvener kan for eksempel være gjensitting eller ekstra lekser. Men til syvende og sist burde det være opp til hver enkelt skole.
Fraværsgrensa har fått mye pepper i det siste spessielt fra elever. Derimot så har vi sett at fraværsgrena faktisk fungerer. Nasjonalt så går fraværet ned og elever møter i mye større grad til timer. såklart er det noen endring er som må til. Obligatoriske kjøretimer burde blant være gyldig fravær. Så burde vi gi helsesøster tillatelse til og gi ut fraværsmeldinger. For per i dag er prosessen meg å få legeerklæring altfor inngrodd. Det at elever må betale en egenandel fordi de er syke er helt uakseptabelt.
Men det viktigste vi kan få ut av det her er at vi burde ser på ganske drastiske endringer i den norske skolen. Endringer som jeg tror hadde fungert for det bedre. Og per i dag står skolen ovenfor store utfordringer og hvis vi skal møte disse utfordringen må vi tilpasse oss.
Comentarios